Du er fullkommen

Jeg vet mye om fordømmelse av meg selv, og frykten for ikke å være god nok.

Jeg har levd etter frykten som sier at alt kan gå gale og jeg ikke fortjener kjærlighet.

Ser ned på meg selv….
Så ble jeg vist et lys av uendelig kjærlighet komme til syne i meg.

Så sterkt at jeg var redd for å “ta i det”. Er dette meg?

Hva med alt det andre som ikke er kjærlighet da?

Det er kjærlighet det også, ble jeg fortalt… men i min fornektelse av det så ble det sårt og “skittent”.
“Du bærer en flamme av lys som vil vise deg hvem du er.

Ikke vær redd.

Kjærligheten lar seg ikke stoppe.

Du vil slite med å være liten, du som er så stor.

Du vil føle at livet stopper opp dersom du ikke tillater deg å være den du ER, levende og i kjærlighet”.
Og etter uendelig med fordømmelse…
Javel da… Jeg er kjærlighet. Jippi:)
Ta din plass i livet.

Plassen har stått tom en stund og ventet på deg.

Legg igjen en kommentar