Hvorfor har jeg behov for at du ser meg?

Hvorfor har jeg behov for at du ser meg?

At du synes jeg er et godt menneske, verd å ta vare på?
Kjenner på en frykt på å ikke være likt.
Ikke være elsket.
At jeg må være alene i livet.
En eksistensfrykt.
Jeg trenger deg for å føle meg virkelig, øle at jeg har en verdi for noen.

Det er meg Morten som har følt at min verdi er hva jeg er for andre. Å være en ressurs.
Da har jeg følt at jeg er noe, at jeg kan få lov å være en del av livet.
Kjenner på eksistensfrykten som hviler i min personlighet. Jeg TRENGER deg.

At du ser meg. Elsker meg. Ellers er jeg ingen ting. Det rokkes ved min identitet.
Jeg kan velge å ta avstand fra det…
Bli min egen sterke øy.
Jeg trenger ikke noen, jeg er selvstendig. Et flinkt menneske.

Samtidig skinner et lys, slags levende kjærlighet i mitt indre.

En spire av noe hode ikke forstår. Noe som er større enn meg Morten.
En kilde av godhet som ikke vil noe, bare er.

En stillhet som sinnet mitt ikke har sett i sin higen etter selv å bli sett.

Etter å få bekreftet “min” identitet.
Ser du ikke meg så hvorfor skal jeg ha deg?
Å ikke bli sett er ulidelig smertefullt.
Det berører selve eksistensen av å være til i denne verden. Blir jeg ikke sett da er jeg ikke.

Samtidig er det denne kjærligheten som åpner seg i det indre. Den fyller meg.
Jeg kan slippe taket på andre!
Jeg må ikke eie deres kjærlighet. Kreve å bli sett.
En frihet stiger opp. Frihet fra mange tusen års avhengighet av å bli likt, verdsatt og elsket.
Jeg tror det er min sjel.
Føles og oppleves slik.
Det er uendelig vakkert. Jeg er vakker!
For en godhet og kjærlighet som er her inne. Dypt inne i meg.
Dette skal jeg la komme fram.
Jeg velger å åpne meg for den godheten jeg ER.
Gudene skal vite at jeg har prøvd å være god, men det var for å bli likt.
Nå holder det med å være.
Sjelegutten Morten skal leve nå.
Ha en nydelig dag alle sammen.
Hilsen Morten

Legg igjen en kommentar