Hvorfor prøver vi å være så skinnhellige?

Hvorfor prøver vi å være så skinnhellige?

Hvorfor setter vi ting opp mot hverandre ?
For å rettferdiggjøre oss selv?

For at vi skal føle oss gode nok?
Jeg ser på mine egne mønstre i forhold til eks. økonomi.

Hvor “skittent” dette med penger har vært.

Hvor det har vært viktigere å gi enn å ta i mot.

Alternative ting skal man liksom ikke ta seg betalt for.

Tenker da på healing og så kalt hellig arbeid.

Hva er det egentlig som er gale med penger?

Ved å avstå fra det så prøver vi å helliggjøre oss selv.

Skuespillet vi lever i livet perfeksjonerer vi slik at vi skal føle oss selv renere enn andre.

Bedre enn andre.

Det er den målestokken vi har brukt for å føle oss gode nok.
Ser bare på “Snåsamannen”, at han ikke har tatt seg betalt for sine behandlinger, sees ofte på som mer hellig enn de som tar seg betalt for det.

Er det mer hellig?

Eller er det vårt forhold til penger og oss selv som er “problemet”?
Hvorfor skal vi være så skinnhellige?
Drittlei det jeg!

Legg igjen en kommentar