Jeg lever med hele meg.

Jeg føler så sterkt på det å være levende.

For en gave det er.
Å få føle kroppen og den indre kjærlighet blomstre.

Jeg lever med hele meg. Kroppen fryder seg.

I mitt liv har jeg fått oppleve liker mye den åndelige verden som den fysiske.
Opplevelsen av at alt er Ett.

Den universelle kjærligheten som forbinder alt.

I det siste så ser jeg godheten som er i menneskeheten.

En godhet som er helt unik for oss mennesker.

En godhet og kjærlighet man bare kan oppleve om man er menneske fullt og helt.

Er man bare åndelig så får man ikke gaven det er å være menneske.
Kroppen er portalen til noe uendelig vakkert som jorden er.

Ved å elske alt man er som menneske så åpnes den indre portalen.

Kroppen er som “den hellige gral”. Portalen.
Kropp og sjel skal forenes, da skinner man som menneske og sjel i ett.

På en av morgensendingene så jeg en dør som nå åpnes og et ufattelig lys av kjærlighet strømme inn. Den døren åpnes for oss nå og det var døren til sjelen vår.
Kropp og sjel blir ett igjen.

Det er ikke tiden for fordømmelse lengre.

Fordømmelsen av oss selv og hverandre.

Nå er det tid for å elske alt man er, som sårbart og prøvende menneske og som strålende vakker sjel.

Erkjennelsen av hvor vakre og enestående vi alle er vil fylle oss og vi har kommet hjem.

Mitt hjerte flyter over av kjærlighet, og jeg vil dele, men mine ord kan ikke dekke det jeg føler. Mine ord blir for små.

Bare sjelen kan forstå.

Elsk deg selv, og hverandre.

Legg igjen en kommentar