Kampen om energi og oppmerksomhet

Noen ganger tror jeg at det andre mener om meg har betydning og at når jeg ikke blir sett av mine nærmeste betyr at jeg ikke har verdi, at de ikke elsker meg.

At jeg ikke er verd å bli elsket.
Da blir jeg sint, lei meg og trangen til å bli elsket forsterket.
Samtidig støter jeg dem bort forde jeg er såret. “Drama” oppstår.

Kampen om energi og oppmerksomhet.
En ulidelig smerte kommer opp.

Har jeg ingen verdi?
Livet slik vi kjenner det utfolder seg.
Men jeg erkjenner også at min indre verdi ikke henger sammen med omverden, og livets “drama”.
En frihet siver fram i mitt indre. En klarhet. Tilstedeværelse.
De rundt meg er ikke mine “fiender”, trass i mine sårbare følelser.

De er kjærlighet de også.
En spire blir født i meg.

Kanskje jeg er bare opplevelsen av meg.
Føler en sørgmodighet over å se livet fra mitt gamle jeg.
Den jeg har prøvd å være.

Kampen om rettferdighet, å bli sett.
Men en enorm lettelse og kjærlighet over den jeg føler jeg egentlig ER.

Fasader skapes gjennom den historien man har vært en del av.
Historien om meg er det den er.

Jeg er en annen.

Legg igjen en kommentar