Livet er å leve

Kan man være virkelig fri når man tviholder på det gamle?

Ser hvor lett det er å ville søke tryghet i det som har vært.

Dette gjelder jobb og historie. Man kan oppleve en viss form for frihet når man føler trygghet.

Men opplever at de trygge rammer man søker dekker bare et trygghetsbehov fra barndom og oppvekst.

Man sitter med opplevelsen at verden er utrygg, og man ønsker å bli elsket og verdsatt. Opplever at denne tryggheten er “falsk”.

Man er redd for å møte seg selv, sin sårbarhet, og sin kraft.

Vi lever ofte igjennom andre.

Føler vi i denne tid skal stå med begge bena plantet på vår egen jord.

Sårbar, uten trygghetspillarer. Da vil kraften man ER få spillerom.
Viktige spørsmål for meg de siste månedene:

Hva søker man trygghet i?

Hvorfor?

Hvorfor trenger jeg å bli elsket?
Svarene har jeg mer og mer, Men de er nok forskjellige for oss alle.
Det er bare så viktig å spørre seg disse spørsmålene.
Å leve er også å kunne feile. Å bli fordømt. Å bli elsket. Å elske. Å dømme…. 🙂

Livet er å leve.

Legg igjen en kommentar