På tide å våkne

Noen refleksjoner over livet, personligheter, ego og følelser:

Hvor lever man livet fra?

Hvor skapes virkelighetsbilde av seg selv og andre.
Jeg betrakter mitt ego, og ser det er formet av det livet jeg har hatt. Mine sårheter blir til personligheter, som tar form inne i meg.
Og jeg lever livet gjennom de såre personlighetene.

Alt jeg ser, ser jeg gjennom dem.
Hvordan blir da livet seendes ut, når en sår personlighet får definere virkeligheten….. Hvordan opplever man andre mennesker rundt seg, når såre personligheter definere hva vi ser i dem, og opplevelsen av hvem de er…
Jeg ser at jeg ikke ser.

Jeg erkjenner at jeg ikke ser hva som er bak det bilde personlighetene har dannet seg av dem.
Og livet er ikke slik jeg tror det er. Jeg ser faktisk ikke livet slik det ER.
Jeg opplever livet slik jeg tror det er.
Og jeg opplever meg selv slik jeg tror jeg er.
Hvordan kan man dømme et annet menneske, når vi ikke ser dem?

Hvordan kan man dømme seg selv?
Dømme livet som godt eller dårlig, når vi ikke ser det.
Men vi gjør det. Og der ligger lidelsen.
Erkjenner at jeg har tatt “feil” hele livet. Jeg formet mennesker i mitt bilde. I personlighetene sitt bilde. Og jeg trodde det jeg så var riktig.
Og det samme gjorde jeg med livet.
På tide å våkne opp 🙂

Legg igjen en kommentar